Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å formidle teater av høy kunstnerisk kvalitet til regionens innbyggere. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller for barn i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger.
«Rogaland Teater – der det nye skapes og det kjente blir nytt», heter det i teatrets strategiplan, og i 2013 ble dette kanskje mer enn noen gang tydeliggjort og vitalisert i det kunstneriske programmet. Året var preget av samtidsdramatikk og innovative løsninger av gamle klassikere, noe bl.a. redaktør Tarald Aano, Stavanger Aftenblad, beskrev i sin omtale av Fruen fra havet: «Men igjen ser vi hvordan teateret bærer i seg kraften til å la oss se ting på nytt, gjenoppdage det velkjente ved å gå omveier om det uventede og annerledes». Denne forestillingen markerte også en etterlengtet gjenåpning av Intimscenen etter flere års nedstengning.
«…Rogaland Teater viser stor kunstnerisk vilje i sin utvikling av scenekunsten som kunstuttrykk. «
Med mål om å bevege scenekunsten videre, var det et poeng for teatret å la nye, unge regissører få formidle sin skaperkraft og uttrykke sin kunstneriske kreativitet i det norske teaterlandskapet. I 2013 ble derfor bl.a. unge, egenartede regissører som Hilde Brinchmann, Sigrid Strøm Reibo, Peer Perez Øian og Tatu Hämäläinen engasjert i ulike kunstneriske prosjekter ved teatret.
Med vekt på produksjoner på egne scener, klarte ikke teatret å oppnå like høye besøkstall som i rekordårene 2011 og 2012 hvor besøket på samarbeidsprosjekter på andre scener var betydelig. Et samlet besøk på 98 329 publikummere er likevel teatret fornøyd med tanke på det høye kunstneriske nivået huset oppnådde i 2013.
PROGRAMTILBUDET
I løpet av året kunne Rogaland Teater presentere 10 produksjoner på egne scener hvorav to var Norgespremierer og to var urpremierer. I tillegg var teatret involvert i 6 samarbeidsproduksjoner. Sterk kunstnerisk vilje til utvikling, stor evne til å realisere kunstneriske ideer og betydelig relevans til den tid vi lever i, er kjennetegn på Rogaland Teaters arbeid. Dette er ikke teatrets egne ord, men konklusjoner vi finner i en ekstern evalueringsrapport som Kulturdepartementet har fått utarbeidet i 2013
«…Rogaland Teater viser stor kunstnerisk vilje i sin utvikling av scenekunsten som kunstuttrykk. Gjennom ulike måter å få fram tekst og konsepter på, gjennom å satse på talentfulle kunstnere, og gjennom en progressiv satsing på barn og unge, fremstår teatrets arbeid som forankret i en genuin kunstnerisk vilje som strekker seg utover den enkelte forestilling. Teatret har høy kompetanse i alle ledd og tilgang på dyktige kunstnere. Dessuten har teatret relevans gjennom repertoarvalg, tematikk og aktuelle kunstneriske stemmer. Det er en aktiv kunst- og kulturaktør i egen region, og det har kunstnerisk relevans også nasjonalt, ikke minst gjennom å løfte fram unge talenter. Dessuten har det særlig relevans for arbeidet med barn- og unge både nasjonalt og internasjonalt.»
Våren
Første produksjon på Hovedscenen var en Norgespremiere med den skremmende aktuelle oppsettingen «Shoot» (M. Ravenhill) hvor publikum ble utfordret både med hensyn til form og innhold og tvunget til å reflektere rundt tematikken frihet og demokrati.
Andre oppsetting på Hovedscenen var «Når enden er god er allting godt» (W. Shakespeare) som var nok en Norgespremiere. Regissør Sigrid Strøm Reibo ble for denne oppsettingen nominert til Kritikerprisen av Kritikerlauget og skuespiller Helga Guren ble nominert til Heddapris for beste skuespiller.
Teater både av og for barn og unge, preget våren 2013. For de minste ble den klassiske fortellingen om «Karius og Baktus»
(T. Egner) videreført fra 2012, mens hele tre nye produksjoner av BUT ble vist på scenen. Først ut var urpremieren på «Parkering Forbudt» hvor manuset ble utviklet av de medvirkende selv med utgangspunkt i 100-årsjubileet for allmenn stemmerett. Deretter fulgte «Mio, min Mio» (A. Lindgren) hvor gode og onde krefter ble gestaltet av både profesjonelle skuespillere og BUTs egne medlemmer. Til sist viste Ungdomsteatret sitt mot ved å sette opp «Vinn eller forsvinn» (B. Sortland) som problematiserer underholdningsperspektivet i media ved å la seks kreftsyke ungdommer kjempe om en pengepremie.
Også i samarbeidsproduksjonene fikk barn og unge oppleve teatrets vilje til å skape godt teater for denne gruppen. I samarbeid med Haugesund Teater ble «Gi meg en lykkelig slutt»
(M. Leknes) sendt på turné i fylket og vist for nærmere 5 000 ungdommer. Det tradisjonelle Sommerteatret i samarbeid med Kulturkompaniet stod selvsagt på programmet med nytt spillested på Hindal Gård. Årets oppsetting var «Snøhvit» som på kjent vis ble uhøytidelig harselert med til stor glede for både barn og voksne.
Rogaland Teater videreførte også det fruktbare samarbeidet med Statsteatret hvor sentrale begivenheter i Norgeshistorien blir fremstilt i et nytt og skarpt lys. Årets produksjon, urpremieren «1537 – Dansketid», ble vist sammen med de tidligere produksjonene «1066 – Slaget ved Stamford Bridge» og «1349 – Pesten».
Høsten
Mens våren ga liv til ordene «der det nye skapes», viste høsten på teatret at«det gamle blir nytt» . Høstens oppsetninger var preget av kreative løsninger i scenerommet og uredde tilnærminger til kjente størrelser – enten det dreide seg om etterkrigsdramatikk, nasjonaldiktere, klassiske komponister eller norske folkeeventyr.
Høstsesongen åpnet i Teaterhallen med komedien «Biedermann og brannstifterne» (M. Frisch) som tok for seg menneskets manglende evne til å lære og hvordan passivitet kan lede til katastrofe.
I september kunne teatret endelig ønske velkommen tilbake til Intimscenen. En renskåret og modernisert «Fruen fra havet» (H. Ibsen) gjenåpnet scenen med en oppsetting som vakte begeistring og oppsikt, og som «bekrefter at når teatret er på sitt beste, hører det hjemme ikke bare i en nasjonal elitedivisjon (E. Pahr-Iversen, Rogalands Avis).
Samtidig med den minimalistiske «Fruen fra havet», viste teatret seg også fra sin mest maksimalistiske side. Høstens storsatsing var «Teaterkonsert Beethoven» (N. Cederholm, Brdr. Hellemann, N. Furio) som var den første norskproduserte teaterkonserten og en videreføring av samarbeidet med det det kunstneriske teamet bak «Teaterkonsert Mozart». Teaterkonsertens egenart med det visuelt slående, det musikalsk gripende og det narrativt ukjente ga en «strålende, forførende oppvisning i teaterkunst» (O. Nærheim, Rogalands Avis).
Høstens familieforestilling var «Trollspeilet» (C.M. Amundsen) hvor 52 barn og unge fra BUT medvirket i en oppsetting hvor karakterene, og historiene var hentet fra de tradisjonelle, norske folkeeventyrene.
Andre aktiviteter
Rogaland Teater er en viktig samarbeidspartner for ulike kulturaktører og ønsker å bidra til et rikt og mangfoldig scenekunstmiljø både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til allerede nevnte samarbeidsproduksjoner har teatret i 2013 samarbeidet om og/eller vist produksjonene «Kulturkjerringene kommer» (M. Arnstad og H. Byrkjeland) og «Vær hilset, Karin Boye» (C.M. Myrås, B.E. Byberg, J. Hodne). Også samarbeidsproduksjoner fra tidligere år har
hatt et publikum utenfor teatrets egne scener, som «Kvinde, kend din kropp» (Mungo Park Teater), «Gammel dame er vond å vende (Kvammen og Sægrov Produksjoner) og «Olavs draumar» (Festspillene i Bergen).
Som et åpent teaterhus har virksomheten også gjennomført en rekke omvisninger, arrangementer og foredrag utover det ordinære scenetilbudet. Over 4 400 gjester har tatt del i dette.
BARNE – OG UNGDOMSTEATRET (BUT)
BUT var aktive i løpet av året. Foruten fire oppsettinger på egne scener fikk 20 ungdommer fra Ungdomsteatret delta på europeiske ungdomsteaterfestivaler i Frankrike og Irland. I april dro 4 medlemmer fra BUT til Lille, Frankrike, for å delta på Youth Encounters der de bidro med en turnéversjon av «Parkering forbudt». I juni gikk turen til Irland med 10 medlemmer som deltok i prosjektet «This is who we are». På forespørsel fra Barneombudet utviklet BUT forestillingen «En dag i Kathrines liv» som omhandlet barns rettigheter og som ble vist i forbindelse med Barneombudets turnéstart med «Barneombussen».
I november fikk BUT prisen «Årets filmnavn» som deles ut av Filmkraft Rogaland til kandidater som har «utvist ekstraordinære resultater innen sitt felt for filmbransjen».
BUT fikk prisen for sitt årelange bidrag med å utvikle scenekunsttalenter som gjør Rogaland til et kraftsenter også innen filmproduksjonen. I juryens begrunnelse heter det bl.a. at BUT er en «institusjon som i over 50 år, og uten sidestykke i Norge, har fostret generasjon på generasjon med nye skuespillere. Og forfattere. Og regissører».
Det var med stor sorg Rogaland Teater mottok beskjed om at BUTs mangeårige leder, Elsa Nordvang, døde på årets siste dag, 82 år gammel. En stor del av æren for BUTs betydning, som en helt unik teaterinstitusjon nasjonalt og internasjonalt, må tilskrives henne.
ØKONOMISKE FORHOLD
I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2013 ble kr 97,4 millioner mot 100,7 millioner i 2012. Av dette var egeninntektene kr 19,9 millioner mot 24,3 millioner i 2012.
Sum driftskostnader ble kr 96,5 millioner mot 99,8 millioner i 2012. Årets resultat viser overskudd på kr 793 295. Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.
Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.
Finansiell risiko
Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:
– Ca. 80% av driftsinntektene i 2013 var offentlige driftstilskudd, og det forventes at disse videreføres på samme nivå i kommende år.
– I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen, har teatret et langsiktig lån pålydende kr 9,8 millioner (pr. 31.12.13). Lånet har en fast nominell rente på 5,62%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
– Likviditeten i selskapet er tilfredsstillende.
– Markedssituasjonen til teatret er stabil selv om det naturligvis er svingninger fra år til år. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål.
Forvaltning av bygg og anlegg
Det er i 2013 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr 6,1 millioner mot kr 7,9 millioner i 2012.
Rogaland Teater har i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008; «Bak kulissene»), gjennomført eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen ved teatret.
På tross av at rapporten bl.a. understreker at «det er store utfordringer å drifte en bygningsmasse som har denne type tjenester og ikke minst alderssammensetningen på bygningsmassen», har teatret gjennomført en rekke vedlikeholds- og renoveringsarbeider som påpekes i rapporten. Da teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg i regionen, ønsker styret imidlertid å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring på nybygg foreligger.
Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har, er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2013. Styret ser likevel at det er behov for å øke nivået på midler til dette formålet i årene fremover, og det legges opp til en realvekst i budsjettet for 2014.
Disponering av overskuddet
Styret foreslår at årets overskudd på kr 793 295 i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.
SELSKAPETS SAMFUNNSANSVAR
Sektorpolitiske mål
Rogaland Teater AS utøver sin virksomhet i samsvar med de sektorpolitiske mål som gjelder for regjeringens kulturpolitikk og som er angitt i Kulturdepartementets tilskuddsbrev:
- Et profesjonelt tilbud
- Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse
- Nå hele befolkningen
- Større mangfold
- Effektiv ressursutnyttelse
Som beskrevet tidligere kjennetegnes teatret av et godt profesjonelt tilbud av høy kunstnerisk kvalitet hvor utvikling og fornyelse er helt sentrale egenskaper ved teatrets sceniske uttrykk. Den kunstneriske samtalen både innad i huset og mot samfunnet for øvrig er levende og aktuell. Teatrets «unge profil» – med hensyn til program, kunstneriske engasjerte og arbeid mot barn og unge bidrar til å trekke nye publikumsgrupper til teatret og å skape et mangfoldig og rikt miljø på huset. Offentlige tilskudd forvaltes i henhold til gitte forutsetninger, og ressurser forvaltes på en planmessig og hensiktsmessig måte.
Etiske retningslinjer og risikostyring
Virksomheten har nedfelt etiske retningslinjer i sin personalpolitikk. Disse regulerer forhold som bl.a. leverandør- og kunderelasjoner, representasjon og gaver. Styret er ikke kjent med at det har vært brudd på de etiske retningslinjene i 2013. Videre arbeider virksomheten med å etablere gode rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, samt å etablere systematisk risikostyring på områder som bl.a. er relevante i forhold til samfunnsansvaret. Dette gjelder eksempelvis trygghet for barn og unge, sikre høyt kunstnerisk og generelt omdømme, samt ivareta et fullt forsvarlig og godt arbeidsmiljø.
HMS/ARBEIDSMILJØ
Teatret benyttet et HMS-perspektiv på alle sider ved virksomheten og arbeider systematisk med å redusere risiko og legger til rette for et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det har blitt gjennomført jevnlige HMS-samlinger for vernetjenesten og ledere, samt møter i Arbeidsmiljøutvalget gjennom året der relevante saker og problemstillinger ble drøftet.
Samarbeidet med de tillitsvalgte har vært positivt, og Samarbeidsutvalget har hatt en sentral rolle i å finne forbedringstiltak på bakgrunn av en organisasjonskartlegging av hele virksomheten som ble gjennomført av Bjørnson Organisasjonspsykologene i 2013.
Fravær pga. egen sykdom har i 2013 vært på 5,3%. Tilsvarende tall i 2012 var på 4,9%. Fraværet er fordelt mellom langtidsfravær (fravær utover 8 uker) på 2,8% og korttidsfravær på 2,5%. Som IA-bedrift arbeider teatret systematisk med å redusere sykefraværet og har målsatt sykefraværet til 5%. Det innebærer at på tross av en rekke tiltak på området, har ikke teatret lykkes med å innfri målsettingen i 2013. Tiltakene som har hatt betydning for arbeidsmiljøet har bl.a. vært tilrettelegging og subsidiering av privat trening, målrettet helseundersøkelser, aktiv bruk av bedriftshelsetjeneste og sykefraværsoppfølging samt individuell tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø og –oppgaver.
Det har ikke vært registrert arbeidsuhell i 2013 som har medført sykefravær.
FORHOLD TIL YTRE MILJØ
Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø.
LIKESTILLING
Blant teatrets fast ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 60% kvinner og 40% menn. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn. Ledergruppen ved teatret (pr 31.12.13) består av fem kvinner og fem menn. Styret ved teatret består av fem kvinner og to menn.
Styreleder er kvinne. Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell ubalanse i fordeling av kjønn. Utover dette, ser ikke styret noen grunn til å iverksette tiltak.
DISKRIMINERING
Det kan være utfordrende å tilrettelegge for alle publikumsgrupper i gamle bygg som teatret disponerer. Det er derfor gledelig at Intimscenen gjenåpnet i september med fullt ut tilfredsstillende rømningsveier og publikumsarealer også for rullestolbrukere.
NÆRINGSLIVSSAMARBEID
Det gode og givende samarbeidet teatret har med ConocoPhillips, Obos og Sparebank 1 SR-Bank ble videreført i 2013. Sparebank 1 SR-Bank fornyet avtalen sin og inngikk avtale for tre nye år til ut 2015. Samarbeidet med teatrets hovedpartnere omfatter blant annet kompetanseutvikling, teaterbesøk for ansatte og kunder, utenomsceniske opplevelser og gjensidig profilering. ConocoPhillips valgte også å forsterke samarbeidet i 2013 ved å gå inn med betydelige ekstra midler til Teaterkonsert Beethoven.
I 2013 etablerte Rogaland Teater et helt nytt nivå for sponsorsamarbeid som befinner seg mellom hovedsponsor og støttespiller. Her har Talisman og Lyse gått inn. Vi ser fram til å utvikle dette nivået videre.
Stavanger Aftenblad, Viking Fotball ASA, Stavanger Forum og Rica-hotellene har alle vært viktige og nyttige støttespillere gjennom året.
Avtalen med Viking Fotball ASA utløp i 2012, og vi er glade for at de valgte å fornye avtalen for ytterligere to år.
Den økonomiske fordelen samarbeidsavtalene gir skal gå til utvikling og styrking av den kunstneriske delen av virksomheten. Dette gir teatret en utvidet kunstnerisk frihet i årene som kommer.
Teatret samarbeider også med næringslivet på andre måter enn gjennom samarbeidsavtaler. Det er mange bedrifter som ønsker å benytte seg av våre tilbud. Så langt det lar seg gjøre, i forhold til de fysiske rammene vi har, etterstreber vi å kunne lage løsninger der vi ivaretar behovet for en sosial del i tillegg til selve forestillingen. Det er blitt gjennomført en rekke arrangementer knyttet til forestillingene i 2013. Etterspørselen fra næringslivet synliggjør også behovet for nye fasiliteter til å imøtekomme pågangen.
STYRET, LEDELSE OG ORGANISASJON
I 2013 har styret avholdt syv møter.
Merete Eik sluttet som direktør i oktober 2013. Asle Wettergreen ble konstituert som direktør fra samme tid og frem til ny direktør, Ellen Math Henrichsen, tiltrådte 01.01.2014. Pr. 31.12.13 hadde teatret 96 fast ansatte, hvorav 14 på deltid. I tillegg hadde teatret 31 faste ekstrahjelper, i hovedsak tilknyttet bar- og kafévirksomhet og BUT-klubben.
Tidligere nevnte evalueringsrapport til Kulturdepartementet beskriver organisasjonen som «et veldrevet teaterhus som forvalter sine ressurser effektivt og nøysomt på en god og helhetlig måte. Kompetansen på teatret fremstår faglig solid i alle ledd».
UTSIKTENE FREMOVER
Rogaland Teater er i gang med et teaterår som vil gi publikum svært ulike teateropplevelser, fra utfordrende formmessige forestillinger, ny dramatikk og til klassiske tekster tolket på overraskende måter. Teatret har som oppgave å skape scenekunst som når et bredt publikum, noe som programmet for 2014 viser klart. Variasjonene mellom de ulike produksjonenes innholdsmessige relevanser og deres potensielt debattskapende muligheter er store. Rent underholdende sceniske prosjekter og svært provoserende forestillinger går om hverandre og avspeiler teatrets visjon om å «bevege scenekunsten». Teatret vil også i 2014 være en viktig
samarbeidspartner for andre aktører på scenekunstfeltet slik at kunstneriske prosjekter kan bli realisert. I statsbudsjettet for 2014 er Rogaland Teater tilgodesett med midler til å lånefinansiere en ny scenerigg. Arbeidet med å skifte ut sceneriggen starter våren 2014 og er planlagt sluttført høsten 2015. Det forventes ikke at arbeidet vil ha konsekvenser for publikumstilbudet i 2014, men det vil gi utfordringer knyttet til scenetilbudet i i 2015.
Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen ble videreført i 2013 gjennom prosjektet
«Sceneskifte». Teatret forventer at viktige spørsmål knyttet til lokalisering og finansiering vil bli drøftet i ulike sammenhenger i den nærmeste tiden. En viktig milepæl i så måte er å få forankret prosjektet i Stavanger Kommunes sentrumsplan som vil bli politisk behandlet i 2014.
Pensjonskostnader og –premie har økt betydelig i den siste 5-årsperioden, og det forventes at denne veksten vil vedvare også de neste årene. I stor grad er årsakene knyttet til makroøkonomiske og demografiske forhold, men gir like fullt utfordringer for teatret i årene fremover.
STYRET TAKKER
Styret vil spesielt rette en stor takk og gratulasjon til alle ansatte og medvirkende for innsatsen og resultatet i 2013. Styret vil også takke samarbeidspartnere og eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.
